Semaglutid er en langtidsvirkende-glukagon-lignende peptid-1 reseptoragonist (GLP-1RA) som deler 94 % aminosyresekvenshomologi med naturlig humant glukagon-som peptid-1. Som det sjette GLP-1RA-medikamentet som når markedet - og den tredje langtidsvirkende formuleringen administrert en gang i uken - er det primært indisert for glykemisk kontroll hos voksne med type 2 diabetes.
Legemidlet ble godkjent for markedsinngang i USA i desember 2017 og ble deretter tilgjengelig i over 50 land og regioner; den fikk godkjenning i Kina i april 2021. Den fungerer ved å aktivere GLP-1-reseptorer for å stimulere insulinsekresjon og hemme frigjøring av glukagon, med en forlenget halveringstid på 7 dager. I juni 2024 ble vekttapsversjonen (varenavn: NovoFine) godkjent på fastlands-Kina for langsiktig-vektkontroll og ble offisielt lansert i november samme år. I januar 2024 ble orale semaglutidtabletter godkjent i Kina, og ble landets første orale GLP-1RA-medisin. I mars 2024 godkjente det amerikanske FDA vekttapsversjonen- for å redusere risikoen for kardiovaskulære hendelser hos overvektige eller overvektige pasienter med etablert kardiovaskulær sykdom. I juli 2025 ble en ny indikasjon godkjent i Kina, som lar den redusere risikoen for nyresvikt og dødelighet hos pasienter med type 2 diabetes og kronisk nyresykdom. Potensielle bivirkninger under bruk inkluderer gastrointestinale forstyrrelser og skjoldbrusk{31}}relaterte kontraindikasjoner. Fra og med 2025 er både den injiserbare og tablettformen av semaglutid produsert av Novo Nordisk; vekttapsversjonen-dekkes ikke av nasjonal sykeforsikring og krever resept for kjøp. 23. desember dukket det opp nyheter om at amerikanske reguleringsmyndigheter hadde godkjent den første orale GLP-1 vekttapstabletten. Fra 25. april 2026 - mer enn en måned etter utløpet av kjerneforbindelsespatentet for semaglutid - hadde ingen innenlandsproduserte versjoner av stoffet ennå fått myndighetsgodkjenning i Kina. 12. mai indikerte kliniske data at etter 68 uker med kontinuerlig bruk, opplevde pasientene et gjennomsnittlig vekttap på 17 % og en gjennomsnittlig reduksjon i midjeomkretsen på 15,8 centimeter; Videre ble omfanget av vekttap funnet å være mer uttalt hos pasienter med høyere baseline kroppsvekt.